Jeg liker ikke å kjøre livets berg og dalbane. Det er langt mellom bunnen og toppen, men så kort mellom toppen og bunnen... Og det meste av tiden tilbringes på bunnen, eller midt mellom bunnen og toppen. Det er jo kjent at når en først når toppen, så tar tyngdekraften over ganske fort. Jeg hater tyngdekraften. Den skal alltid dra meg ned igjen med en gang. Hvorfor kan ikke også jeg få lov til å tilbringe litt tid på toppen?
Hater ulykkelig kjærlighet...
"Det å være forelsket er som å stå fast i en tønne sirup". (Egil Aslak)
Jeg har bestemt meg for å legge meg ned en stund nå. Legge meg under berg og dalbanen. Sånn jeg fort gjør når jeg føler det som jeg gjør nå.
Jeg kommer snart til Vestfold. Trenger vestfoldfolkene. De er gode mennesker.
Nå er det straks barmøte. Vi snakkes siden!
- Ha det bra, de som kan -
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar