Da jeg var ung...

... da skrev jeg dagbok! (jeg er fortsatt ung)
Leste gjennom dagboka mi jeg skrev for snart to år siden, og det var ganske deprimerende men morsom lesing. Dagbøker har jo ofte en tendens til å blit slik, en skriver ofte når en ikke har helt klare tanker, og når det ikke helt går i medgang.
I alle fall... Jeg satt i gresset ved brygga i Tønsberg en varm maidag i det herrens år 2004. Tankene surret, ingenting hang på greip (Hvem har laget det uttrykket forresten? Vedkommende kan jo ikke være riktig klok!! - men jeg bruker det jeg...) Jeg forbeholder meg retten til å sitere fra egen dagbok (vær obs på sterke bilder!):
"Gresset er grønt og mykt.
Deilig å gå barbeint i,
deilig å sitte i.
Moro å slå hjul i,
helt nydelig rett og slett!
Sanda er myk,
sanda er herlig.
Deilig å gå barbeint i.
Deilig å bade i sjøen.
Jeg har lyst til å bade i sjøen.
Akkurat nå.
Hvor er nærmeste strand?
Jeg vet ikke.
Det er varmt.
Ingenting henger sammen,
men det er akkurat slik det er.
Ingenting henger sammen.
For store sko, for små sko.
Plukke løvetann! Flette krans?
Hoppe og ned.
Små barneføtter.
En herlig tid.
Ingen bekymringer.
Så deilig.
Tenk selv.
Ja - gjør det!"

Hehe.. Dette var et lite innblikk i Alice´s surrete hjerne! Slik er det å leve i hennes hode.
Jeg advarte mot sterke scener, så ikke saksøk meg for å ha ødelagt deg!
Moahahaha.....

Faen.