R.I.P. Liam

Vil gjerne vie en bloggpost til en gammel og kjær venn: Liam.
Han var en alle tiders fyr, og tok vare på de han kunne ta vare på , da han kunne. Han respekterte mennesker uansett type, i alle fall da han var nykter.
Det er noen år siden sist gang jeg pratet med han, men etter det jeg har hørt forandret han seg ikke mye de siste årene. Litt fram og tilbake, men det er sånn det er. Alt i verden er ikke like enkelt.
Men Liam ville virkelig. I tre måneder hadde han klart det, takket være en dame. Den damen burde være stolt av seg selv. Like stolt bør ikke en såkalt "kamerat" være, som lurte han den respektive kvelden. Hadde jeg kunnet ta et alvorsord med han skulle jeg gjerne gjort det. MEner slike mennesker burde forstå et par ting om medmennesker. Men så er det vel ikke like enkelt da, som kanskje vi "andre" vil ha det til. Og når jeg tenker etter, er jeg vel ganske sikker på at vedkommende ikke har det så greit i ettertid. En får bare håpe at det var et uhell, og at det ikke vil skje igjen... Særlig ikke mot en person som virkelig fortjener å leve! (men innerst inne vet en jo at det er slik livet er. Det gir og det tar...)

Liam: Jeg er glad for at jeg fikk kjenne deg den tiden du var i nærheten! Du kommer alltid til å bli husket, for i mitt hjerte lever du enda!

"For hver venn som dør, må man leve sterkere selv" Olaf Bull
"Se ikke frem til den dagen lidelsen opphører, for den dagen er du død" Tennessee Williams

-takk for alt-