Hadde store forhåpninger, og i ettertid var det kanskje ikke såååå lurt. Men alt i alt en veldig bra norsk film, en av de beste, om ikke den beste av norske filmer hittil.
Likevel var det noe som drar filmen ned på terningkastet, eller stjernene, eller hvordan en ønsker å vurdere den.
For eksempel synes jeg at kjærlighetsscenene var litt for drøye. Klart skal det være en sann skildring av hva som skjedde, men for eksempel scenen der ho er med han hjem og de tar en liten "dans" i sengen.. MÅ den være så lang? Norske filmer bør snart lære seg å ikke dra ting altfor langt...
Spesialeffektene er godt laget. Det må sies, det er norsk! Donau så virkelig ekte ut i alle scenene, og jeg tenkte ikke over det engang da den ble senket, at den er laget. Men, her er det også et men... En anna scene, der vi ser max manus stå i forgrunnen (på en utsiktspost) med oslo havn i bakgrunnen, den ser ikke ekte ut engang!
Kamerabruken av håndholdt er også litt i overkant. Særlig i slutten av filmen, var da jeg ble litt lei av den... Litt for mye håndholdt kanskje? I alle fall nok til at jeg reagerte på det - litt for urolige bilder til det som skjer i bildet. Kanskje det er meningen, for å skildre hans nevrotiske tilstand, men det slo ikke helt an etter min mening, det ble rett og slett litt for mye.
Noen komiske scener er det også, et par scener som dro litt på smilebåndet. Dette var særlig da han følte at han hadde tråkket i salaten, og følte for å tråkke seg ut igjen... Den var jo bare rågod! Og gjett hvem som kommer til å bruke den i senere anledninger? (om jeg husker på det da, og om jeg noen ganger føler for det :p )
En overgang jeg er litt usikker på når jeg tenker på den, men som jeg der og da følte var veldig bra, var da det gikk fra snø over til vann og til slottet i skottland. Når jeg tenker på det i ettertid begynner jeg derimot å lure: la jeg spesielt merke til den overgangen (har ikke lagt spesielt merke til noen andre overganger i filmen) fordi den var bra, eller fordi den var så åpenlys? Akkurat nå føler jeg for å holde meg til følelsen der og da, og mener at det var en veldig fin overgang!
Og en siste ting: Slutten var litt kjedelig, litt i lengste laget etter min mening...
Å ja, en ting må jeg lære meg: Å kunne nyte en film uten å analysere den til død og pine. Jeg må lære meg å nyte!
En oppsummering: Filmen var bra til å være norsk, og absolutt verdt å bruke penger på å se på kino! God story, og fin skildring! Absolutt! Om du ikke har sett den, ja da MÅ du bare! MÅ sier jeg! MÅ! MÅ! MÅ! NÅ! :) (det er bare jeg som er altfor kritisk filmteknisk :p )
Etter kinoen gikk jeg og Karin på Harbour og tok oss en pils (eller pærecider for hennes del :p ) Koselig kveld! :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar