Min betroelse...

Finnes lykken?
En klok jente sa i dag til meg: "Man blir ikke lykkeligere av en partner, lykken må en finne i seg selv... Lykke kan ikke stjeles eller overlates til andre! Men du kan påvirke den i begge retninger." Jeg synes det er så utrolig sant sagt!
(og jeg har holdt på en liten stund med å lage det "sitatet" altså :p )

De siste dagene har vært utrolig vanskelige for meg. Jeg er nok gjennom en av de vanskeligste periodene i livet mitt akkurat nå. Og det er i slike perioder en finner ut hva en mangler...
Det kommer tårer hver dag, noen dager renner de langt over leggetid.
Og det er vanskelig å tenke på. Jeg sliter, sliter virkelig, med å fatte alle tankene og følelsene som farer rundt meg nå. Jeg skjønner ikke driten. Jeg bare vet at det er vondt. Så helvetes vondt også.

Mange lurer nok på hvorfor jeg skriver om dette og legger det ut i bloggen min, slik at alle får et innblikk i mine dypeste følelser, og mest private tanker. Jeg kan vel ikke svare helt og fullt på hvorfor, men en av hovedgrunnene vet jeg i alle fall. Rett og slett fordi jeg ikke er flink til å åpne meg for verken venner eller familie. Gjennom en "betroelse" i bloggen min føler jeg at de som ønsker det, får lære meg å kjenne. Og det vet jeg ikke er så mange heller, men da er det i alle fall valgfritt! Så slipper jeg også føle at jeg bryr noen med snakket mitt...
Jeg har enda ikke snakket med noen om hvordan jeg føler meg og hvordan jeg har det akkurat nå. Kanskje det også er derfor det blir ekstra vanskelig. Ekstra vondt.
Kanskje det hjelper å "betro" meg her nå. Jeg kan i alle fall håpe...

Siste nytt er at tanta til pappa døde på fredag, så pappa fikk plutselig to begravelser å ordne med, på samme tid. Jeg tenker på hvor vanskelig det må være for han. Enda verre enn for meg som sitter her på avstand, og aldri hatt så nært forhold til farmor som han har hatt. Det var jo tross alt mora hans, og den siste i familien utenom han og hans to onkelbarn... (og utenom oss såklart..)
Faen, jeg gruer meg så jævlig til den dagen kommer at jeg mister begge foreldre.. Pappa har i tillegg mistet tre søsken på ulike stadier i livet, jeg kan ikke for alt i verden klare å sette meg inn i hans situasjon.

Jeg prøver å fokusere på praksisplassen jeg har fått i tv2 da, det blir utrolig artig! Tre uker i studio i oslo. Drømmepraksisen :)
Jeg skal stå på så jævlig, og bevise hva jeg kan! Kanskje jeg er heldig og får en av de 11 stillingene som finnes der :p Det er jo lov å drømme i alle fall :)

Så framover nå blir det mye reising, og det blir nok lite tid til internett, for ikke å snakke om blogging.
Reiser til Ski på tirsdag (besøke kusine og fetter), er i Harstad fra onsdag til lørdag (begravelse torsdag for farmor, og fredag for "tante"), og kommer da en liten tur til tønsberg for å feire bursdagen til heidi lørdagen. Søndagen reiser jeg innover til foreldra mine, så blir det pendling mellom krokstadelva og oslo i tre uker altså. Noen netter blir å overnatte i oslo, slik at jeg får opplevd studio til god morgen norge også, men bortsett fra det jobber jeg ca fra to til halv åtte. Det blir da i tabloid...
I helgene blir jeg nok stort sett å være i tønsberg, kan jo ikke være hjemme da, der skjer det jo absolutt ingenting :p

Jau jau,så det er livet mitt for tida, selv om jeg ikke kan kalle det så mye for et liv akkurat for øyeblikket...
Takk for at du har orket å lese bloggen min, selv om jeg tviler at noen har kommet seg gjennom hele bloggposten og ned hit...

Nok for nå, nå skal jeg bite tenna sammen og se etter oppoverbakken igjen. Jeg vet den finnes et sted, den er bare jævlig vanskelig å finne! Men en dag...

-alicejenta-